Elena Weber - 24.10.2019
Etterkrigslitteraturen i Tyskland har ulike kjennetegn. | Foto: Demarre/Getty Images
Etterkrigslitteratur: mellom revurdering og undertrykkelse
Etterkrigslitteraturen forbindes ofte medsteinsprutlitteraturlikestilt. Men det er bare delvis sant: steinsprutlitteraturen, som dekker den forholdsvis korte perioden fra 1945 til 1950, er en del av etterkrigslitteraturen, men omtales ofte som en egen epoke. Selve etterkrigslitteraturen i Vest-Tyskland går imidlertid tilbake til 1967 og omhandler tematisk både med å komme over krigen og undertrykkelsen. I tillegg preget håndteringen av forfattere som kom tilbake fra eksil, delingen av Tyskland i øst og vest og spørsmålet om hvem som hadde skylden for andre verdenskrig litteraturen i etterkrigstidens Tyskland. Vi har en oversikt for deg hva du kan om disseLitteraturpocheTrenger å vite.
Innholdsfortegnelse
- Historisk klassifisering
- litteratur fra Forbundsrepublikken Tyskland
- litteratur fra DDR
Med et blikk: etterkrigslitteratur
- Periode: 1945-1990
- viktige hendelser: slutten av andre verdenskrig, deling av Tyskland
- Emner: spørsmål om skyld og ansvar for Holocaust
- Litteratur: Gruppe 47 som plattform for unge forfattere
- Representanter: Paul Celan, Günter Grass, Ingeborg Bachmann
Historisk klassifisering
På Potsdam-konferansen i august 1945 bestemte seiermaktene seg for å dele Tyskland inn i fire okkupasjonssoner: sovjetisk, amerikansk, britisk og fransk. Sammen med dette skulle Tyskland denazifiseres og demokratiseres. Forbundsrepublikken Tyskland (FRG) ble grunnlagt 23. mai 1949. Den tyske demokratiske republikken (DDR) ble grunnlagt 7. oktober. På grunn av delingen av Tyskland opplevde også etterkrigslitteraturen to ulike utviklinger, og to tyske litterære retninger dukket opp.
Rett etter krigens slutt var steinsprutlitteratur veldig populær. Den omhandlet en oversikt over verden som lå i ruiner og ble hovedsakelig båret av soldater som kom tilbake fra krig eller fangenskap, som selv ble forfattere. Det endte i 1950 med den økonomiske boomen i Forbundsrepublikken Tyskland. Samlet sett var etterkrigslitteraturen imidlertid delt på mange måter. På den ene siden skyldtes dette delingen av Tyskland, men på den annen side skyldtes det også de tallrike konfliktene som ble utkjempet med det.
Litteraturen til BRD
Selv om spesielt forfatterne av steinsprutlitteratur så håpet om en helt ny begynnelse i det som var kjent som krigens «nulltime» og ønsket å bryte med tidligere litterære tradisjoner i sine verk, startet ikke denne tidens litteratur helt. på nytt. I det vestlige etterkrigs-Tyskland ble den litterære utviklingen i utgangspunktet dominert først og fremst av forfattere som stilmessig knyttet til perioden mellom verdenskrigene eller til enda eldre tradisjoner. Forfatterne av den såkalte indre utvandringen var særlig innflytelsesrike her. Dette var forfattere som motarbeidet naziregimet, men som ikke hadde forlatt Tyskland. De inkluderte for eksempel Erich Kästner, Hans Carossa og Oskar Loerke.
I tillegg til de forfatterne som så på seg selv som representanter for den indre emigrasjonen, var det også representantene forstaves utdvs. forfattere som kom tilbake fra eksil og ikke lenger følte seg komfortable i sitt gamle hjemland. Da forfatteren Thomas Mann nektet å returnere til Tyskland med den begrunnelse at Tyskland var blitt fremmed for ham, oppsto det en strid mellom representanter for intern emigrasjon og eksilforfatterne: «Debatten om intern og ekstern emigrasjon». Spørsmålet som sto på spill var hvem som hadde det vanskeligst: eksilforfatterne eller de som hadde oppholdt seg i Tyskland. Den resulterende skepsisen mot litterære emigranter gjorde at mange forfattere ble i eksil og ikke i Tyskland vendte tilbake.
Andre litterære epoker
- Barokk(1600–1750)
- opplysning(1720–1800)
- følsomhet(1740–1790)
- storm og stress(1765–1790)
- Weimar klassiker(1786–1831)
- Romantisk(1795–1835)
- Biedermeier(1815–1848)
- før marsj(1815–1848)
- Ungt Tyskland(1830–1835)
- realisme(1848–1890)
- naturalisme(1880–1900)
- Moderne(1890–1920)
- impresjonisme(1890–1920)
- symbolikk(1890–1920)
- ekspresjonisme(1905–1925)
- Ny objektivitet(1918–1933)
- Han var analfabet(1933–1945)
- steinsprutlitteratur(1945–1950)
- Ny subjektivitet(1970-tallet)
- postmoderne litteratur(ca. 1989–2011)
- samtidslitteratur(ab 1990)
Kjennetegn ved litteraturen i BRD
Akkurat som det var uenighet blant forfatterne, var det også temaene for etterkrigslitteraturen i Forbundsrepublikken Tyskland. Noen av forfatterne prøvde å komme overens med nasjonalsosialismen, mens andre insisterte på å undertrykke den. Viktige temaer er derfor spørsmålet om skyld og ansvar for Holocaust, som tar opp politiske og moralske spørsmål og skildringen av individuelle skjebner.
Gruppen 47
Gruppe 47 var spesielt viktig for generasjonen av unge etterkrigsforfattere. Som en plattform for unge forfattere ga den muligheten til å møtes til møter på flere dager og presentere nye, upubliserte tekster der og kritisere hverandre. Fra 1950 tildelte denne forfatterforeningen "Prisen til gruppe 47". Dette ble en av de mest anerkjente litterære prisene i Forbundsrepublikken.
Et stort antall av forfatterne som definerte vestlig etterkrigslitteratur tilhørte i det minste en stund gruppe 47. Disse var bl.a
- Günther Eich (1907–1972), for eksempel "Trains in the Fog"
- Paul Celan (1920–1970), for eksempel "Death Fugue"
- Günter Grass (1927-2015), for eksempel "The Tin Drum"
- Ingeborg Bachmann (1926–1973), for eksempel "Hver dag"
- Ilse Aichinger (1921-2016), for eksempel "The Window Theatre"
- Heinrich Böll (1917–1985), for eksempel "Toget var i tide"
- Wolfdietrich Schnurre (1920–1989), for eksempel "The Burial"
Opprinnelig besto Gruppe 47 hovedsakelig av steinsprutforfattere som hadde som mål å forynge tysk litteratur. Gjennom årene har Gruppe 47 utviklet seg til å bli en innflytelsesrik institusjon i den vesttyske kulturscenen. Da flere og flere studentprotester på 1960-tallet vendte seg mot autoritære sosiale strukturer, kapitalisme, imperialisme og, spesielt mot bakgrunnen av Vietnamkrigen, også mot militarismen, avtok den litterære innflytelsen fra Gruppe 47. I et samfunn som ble stadig mer politisk, ble det avtatt. den ble stadig skarpere kritisert for deres upolitiske holdning. I oktober 1967 møttes de en siste gang. Etterkrigslitteraturen i Tyskland endte med oppløsningen. Det etterfølges av den nye subjektiviteten og begynnelsen av postmodernismen.
litteratur fra DDR
Litteraturen i den sovjetiske okkupasjonssonen og senere DDR var betydelig mer homogen enn etterkrigslitteraturen i Vest-Tyskland. Østtysk etterkrigslitteratur var dominert av antifascisme. Hennes antifascistiske og venstreorienterte orientering tiltrakk seg mange eksilforfattere. De ble sosialismens ledende skikkelser. Disse forfatterne inkluderte bl.a
- Bertolt Brecht (1898–1956), for eksempel "The Good Man of Sezuan"
- Bruno Apitz (1900–1979), for eksempel "Naken blant ulver"
- Anna Seghers (1900–1983), for eksempel "Transit" og "The Seventh Cross"
- Stefan Heym (1913–2001), for eksempel "Skygge og lys. Historier fra et splittet land"
I den sovjetiske okkupasjonssonen og den tidlige DDR var litteraturen i utgangspunktet fullstendig under påvirkning av forfatterne som var kommet tilbake. I motsetning til i Vest-Tyskland var fokuset på å håndtere krig og fascisme. I tillegg hadde forfatterne av DDR et samfunnsoppdrag: de skulle bidra til utviklingen av et sosialistisk samfunn. Dette gjorde at de ikke kunne gjennomføre sine kunstneriske og litterære ideer på en uregulert måte. Samlet sett kan litteraturen til DDR deles inn i følgende faser:
- Return (1945–1949)
- Konstruksjon (1949–1961)
- Ankomst (1961–1971)
- Liberalisering og kritikk (1971–1990)
Liberalisering og slutten på DDR
Med valget av Erich Honecker som førstesekretær for SED i 1971, var utviklingen av det sosialistiske samfunnet fullført og forfattere fikk mer frihet. Dette gjenspeiles i hennes valg av emne: Arbeidene hennes handler ikke lenger om sosialismens triumf, men om individets konflikter i samfunnet. Utvisningen av singer-songwriteren Wolf Biermann, som ikke fikk komme tilbake til DDR etter en turné i BRD i 1976, fikk mange artister til å protestere. Mange forfattere tok avstand fra SED og ba om human sosialisme. En undergrunnslitteratur utviklet seg. Mange verk ble publisert i Tyskland. Da muren falt, hadde rundt 100 DDR-forfattere flyttet til Vest-Tyskland.
Samlet gjennomgår DDR-litteraturen en sterk utvikling: den begynner som etterkrigslitteratur som prøver å håndtere Holocaust og fascismen, etter grunnleggelsen av DDR er den i utgangspunktet i statens og sosialismens tjeneste før den tar avstand seg mer og mer fra partiet og nærmer seg vesttysk litteratur. Viktige hendelser for denne utviklingen er byggingen av muren, Honeckers overtakelse av embetet og Wolf Biermanns utvisning.
Etterkrigslitteratur: To uavhengige retninger i litteraturen
Etterkrigslitteraturen faller inn i den historiske perioden for litteraturen til BRD og DDR. Dette begynner i 1949 med grunnleggelsen av Forbundsrepublikken Tyskland og slutter i 1990. Slutten på etterkrigslitteraturen i Vest-Tyskland kan spores tilbake til sammenbruddet av Gruppe 47 i 1967. En klar avgrensning mellom etterkrigslitteratur, steinsprutlitteratur og litteraturen til BRD og DDR er ikke alltid mulig.
Det var lenge omstridt om litteraturen i DDR var uavhengig litteratur. Det var først i løpet av 1960-tallet at vestsiden begynte å oppfatte DDR-litteraturen som forskjellig fra vestlig litteratur. For forskjellene mellom østtysk og vesttysk litteratur er store, spesielt i begynnelsen, siden DDR-litteraturen er basert på sin egen virkelighet og fagstoff.
avansert litteratur
Litteraturutviklingen i DDR ble i stor grad kontrollert av Socialist Unity Party of Germany (SED), slik at man kan snakke om en sentralt organisert litterær scene. Målet med denne litteraturpolitikken var å beskrive sosiale endringer innenfor rammen av såkalt «sosialistisk realisme». Dette vises tydelig av temaene og egenskapene til litteraturen på 1950-tallet, som ble referert til som avansert litteratur:
- Utviklingslitteraturen beskrev tematisk de nye produksjonsforholdene basert på den sovjetiske modellen.
- Litteraturen ga positive eksempler på sosialistisk realisme.
- Litteraturen hadde et pedagogisk oppdrag: innbyggerne i DDR skulle utdannes om sosialisme.
- Optimistisk fremtidsperspektiv
- Arbeidere er helter
- enkelt og lett forståelig språk
I sin utviklingsfase fant sosialismen og med den målene til DDR-ledelsen støtte blant forfatterne. Mange av dem var selv aktive i den antifascistiske motstanden.
ankomstlitteratur
I likhet med litteratur i Vest-Tyskland, trakk temaet andre verdenskrig stadig mer tilbake i bakgrunnen i Øst-Tyskland på 1950-tallet. Året 1961 markerer et dypt vendepunkt i DDRs historie: Muren er bygget. Samtidig ble konstruksjonen av sosialismen ansett som fullført. Folk bør tilpasse seg det sosialistiske samfunnet. Dette gjenspeiles også i litteraturen:
- Hverdagen i DDR kom i fokus.
- Det var flere og flere unge forfattere som hadde vokst opp i DDR.
- Karakteristisk er en opprørsk helt som er i konflikt med den sosialistiske livets virkelighet, men til slutt vender seg til det sosialistiske samfunnet og kommer frem til sosialismen.
- Favorittemner: konflikt mellom individ og samfunn, problemer med å oppdra en sosialistisk personlighet, forholdet mellom menneske og natur, bygging av muren og kjærlighet.
Etterkrigslitteratur: To uavhengige retninger i litteraturen
Etterkrigslitteraturen faller inn i den historiske perioden for litteraturen til BRD og DDR. Dette begynner i 1949 med grunnleggelsen av Forbundsrepublikken Tyskland og slutter i 1990. Slutten på etterkrigslitteraturen i Vest-Tyskland kan spores tilbake til sammenbruddet av Gruppe 47 i 1967. En klar avgrensning mellom etterkrigslitteratur, steinsprutlitteratur og litteraturen til BRD og DDR er ikke alltid mulig.
Det var lenge omstridt om litteraturen i DDR var uavhengig litteratur. Det var først i løpet av 1960-tallet at vestsiden begynte å oppfatte DDR-litteraturen som forskjellig fra vestlig litteratur. For forskjellene mellom østtysk og vesttysk litteratur er store, spesielt i begynnelsen, siden DDR-litteraturen er basert på sin egen virkelighet og fagstoff.
Du kan også være interessert i dette
For å kunne klassifisere etterkrigslitteraturen riktig kjenner man nå til kjennetegn og temaer som denne tidens forfattere tok for seg. Her kan du finne informasjon om hvordan du kan inkorporere denne kunnskapen i tekstanalysen din.
Hvordan skrive en tekstanalyse
Enten på tysk, engelsk eller historie - tekstanalysen følger deg gjennom alle fag i skolekarrieren. Her forklarer vi deg hva som er viktig i en tekstanalyse og hva forskjellen mellom analyse og tolkning faktisk er.
Diktanalyse: Dikt er ikke lenger et problem!
Iambus, kadens, anafora - hvis tysk er et av dine Abitur-fag, bør du kjenne disse ordene og vite hva de betyr. For det kan godt hende at du må skrive en diktanalyse på Abitur-eksamenen din. Vi gir deg noen tips til strukturen og utarbeidelsen av en slik analyse.*
Hvordan skrive et sammenligningsdikt
Diktanalyser er ikke nok, det er også en sammenligning av dikt. Her forklarer vi hvordan det fungerer, hvilke metoder som finnes og hvilke tips som kan hjelpe deg når du skriver.
Varevurdering:
Antall anmeldelser: 1109