Kampen for «Cop City» og fremtiden til den amerikanske politistyrken (2023)

Et stort treningssenter for bypolitiet skal bygges i en skog nær Atlanta. Det har vært demonstrasjoner mot dette i flere måneder, og en husokkupant ble skutt. Bakgrunnen for striden er «militariseringen» av politiet.

David Signer (tekst), Melissa Golden (bilder), Atlanta

19. mai 2023, kl. 05.30

trykk

Når du svinger inn i South River-skogen i utkanten av metropolen Atlanta, passerer du en knust barrikade og kommer så til en lysning. Det er telt og bord, gratis mat serveres på et improvisert kjøkken, en gruppe praktiserer Tai Chi, anarkistisk og filosofisk litteratur er lagt ut på en treplate. Det som ser ut som en alternativ campingplass er ulovlig okkupasjon, om ikke terrorisme, fra et politiperspektiv. Et skilt viser hva som står på spill:«Stopp Cop City».

Treningssenteret og militarisering

Et treningssenter for Atlanta-politiet skal bygges på stedet, med helikopterplass, skytebane og en dummy-by, hvor forfølgelse av kriminelle, raid, hvordan man oppfører seg i opptøyer eller storming av bygninger skal øves. I følge detpolitiavdelingenet slikt senter er nødvendig fordi de tidligere treningsplassene er nedslitte, ikke lenger oppdaterte og spredt på forskjellige steder. Derfor har politiet også et problem med ungdom.

Atlanta Police Department har omtrent 1600 uniformerte offiserer. Rundt 2000 ville bli tatt opp, så det er behov for rekruttering og opplæring. Motstanderne sier at Atlanta allerede er "overpolert". Det har den faktisk3,1 politimenn per 1000 innbyggere; det er godt over det amerikanske gjennomsnittet på 2,2. Offisielt heter prosjektet «Public Safety Training Center», motstandere kaller det «Cop City». Det dekker 34 hektar land og er forventet å koste 90 millioner dollar.

Siden skogen skal ryddes for sentrum, inkluderer motstanderne både kritikere av politiet og naturvernere. De kaller skogen Weelaunee, etter Muscogee, som anså den som hellig, men drev den ut i 1820. Indianerfolket, også kalt Creek,sendte en delegasjonog diskuterer muligheten for å gjenopprette skogen til Muscogee-territoriet.

Etter at Muscogee ble utvist, ble det etablert en slaveplantasje og senere et fengsel med en gård der, hvor de mest svarte fangene utførte tvangsarbeid. På 1970-tallet ble fengselet forlatt og trærne tok over landet. Mange svarte synes det er sjokkerende at senteret planlegges på dette historisk belastede stedet av alle steder. Endelig verdsetter middelklassefamilier i Atlanta skogen som et lokalt rekreasjonsområde og vil ikke ha skytebaner ved siden av turstiene. Kort fortalt ble det valgt et sted for treningssenteret som mobiliserte den bredest tenkelige koalisjonen av motstandere.

Etter en høring av 1100 innbyggere, der 70 prosent var imot byggingen, godkjente bystyret prosjektet i september 2021. Året før hadde politifolk i Atlanta den svarte mannenRayshard Brooksskudd. Han hadde sovnet i førersetet i en restaurants drive-thru og sperret passasjen. Da politiet forsøkte å arrestere ham, stjal han taseren fra en av dem og situasjonen eskalerte. Hans død utløste voldelige protester. Etableringen av et stort politisenter så kort tid etter denne skandalen ble av mange svarte følt som en provokasjon. Ikke bare stedet, men også timingen var svært dårlig valgt. Fra slutten av 2021 kom dehusokkupant, hvorav noen installerte seg i trærne for å hindre rydding.

Hennes anklage kalles "militarisering av politiet". Denne trenden startet etter 9/11 og er basert på det som er kjent som Forsvarsdepartementets 1033-program. Den lar politiet overta utrangert militærutstyr som pansrede kjøretøy, helikoptre og våpen, og med det, sier kritikere, krigstaktikk og en generell «kampmentalitet».

Tortuguitas død

Et alter ble reist på et bord i leiren. Blomster, kongler, kluter og stearinlys rammer inn et portrett av en ung mann med teksten «Weelaunee Forest Defender – Tortuguita, 1996-2023». Det er kallenavnet for Manuel Paez Terán, en venezuelaner som studerte i Florida og protesterte mot byggeprosjektet i skogen. Da politiet stormet leiren 18. januar, skjøt og drepte en av de uniformerte offiserene Tortuguita. Offisielt sies det at den 26 år gamle demonstranten skjøt først og at politibetjenten bare svarte. Aktivistene tviler på at; undersøkelsene pågår fortsatt. Demonstrasjoner brøt ut i flere amerikanske byer etter hendelsen. Tortuguita ble en martyr for miljøvernere og anti-politiaktivister. For dem er hans død et slående eksempel på brutaliteten de protesterer mot.

Treplanting er planlagt tirsdag kveld. Deltakerne graver hull og planter unge furutrær på flere klare steder i skogen. For eksempel er det «Dancer». "Dem" er skrevet på topphetten, som betyr "ikke-binær". Danser ønsker ikke å bli fotografert, og han vil heller ikke oppgi sitt virkelige navn. «Jeg ønsker ikke å bli arrestert nå. Noen uker senere bryr jeg meg ikke, men for øyeblikket passer det ikke.» Dancer sier politiet mener at alle tilstedeværende er ulovlige og kan bli arrestert når som helst – inkludert journalister. Har vært her nyligen advokat ved Southern Poverty Law Center, som opptrådte som observatør på vegne av National Lawyers Guild, ble arrestert og siktet for «hjemlig terrorisme».

Jeffrey fra Detroit, som ruller en joint, er mer en type sen-hippie. Han kjørte hit rett fra en musikkfestival. Han har ligget her i hengekøyen i en uke og er forvirret fordi han "mistet" bilen kort tid etter ankomst. Han kan bare ikke huske hvor han la den.

"Crawdad" er fra Texas. Han sier at fremtiden blir satt på prøve her. «I dette fellesskapet forutses den verden jeg ønsker å leve i.» Han snakker om en ikke-voldelig utopi, der folk behandler hverandre og naturen med varsomhet og derfor ikke trenger politiet.

Det er en bod med brukte klær og en annen hvor du kan bytte planter. En ung kvinne selger medisinske urter, syltede røtter, frø og brosjyrer om "blomsterdanser". "Atlanta er overalt," sier hun. "Det vil tiltrekke seg folk fra hele Amerika denne sommeren. Du kan ikke stoppe det."

Det største skillet mellom rik og fattig i Amerika

Micah Herskind fra Southern Center for Human Rights har fulgt «Cop City»-kontroversen fra starten. For det første er Weelaunee-skogen Atlantas vitale lunge, sier han, og for det andre er det mistillit til politiet. En tredjedel av byens budsjett brukes på dem, men når du ringer nødnummeret er det som regel travelt.

Enet knapt flertall av befolkningenfra Atlanta er svart. "Afroamerikanere dominerer politikk, hvite dominerer økonomien," sier Herskind. Treningssenteret har innflytelsesrike pressgrupper; spesielt Atlanta Police Foundation, som har enorme midler og leide landet i 2021. "Opprettelsen av stiftelsen har satt Atlanta Police Department ut av skuddlinjen. Siden den gang har de to institusjonene spilt et ping-pongspill med ansvar – ingen er ansvarlig.» Dette gjenspeiles også i intervjuforespørsler: begge steder henviser deg til den andre siden. Til slutt er det ingen som er villige til å kommentere.

En annen viktig aktør, ifølge Herskind, er den – eneste lokale – dagsavisen, «Atlanta Journal Constitution», som tar et fast standpunkt til fordel for treningssenteret. Hun omtaler hånende husokkupantene som«hvite, privilegerte, omreisende krigere». Avisen eies av Cox Enterprises, som har investert i senteret.

Atlanta er byen medstørste inntektsforskjellenei USA, som igjen har med det økonomiske gapet mellom hvite og svarte å gjøre. For en som er født inn i underklassen der, altsåMulighet for sosial fremgangbare fire prosent. Samtidig er Atlanta byen medde fleste overvåkingskameraerper innbygger.

Sosioøkonomiske spenninger, kombinert med hyppige, ofte aggressive politistopp, bidrar ifølge Herskind til den fattigere befolkningens mistillit til institusjoner som politiet, som også ofte oppfattes som rasistiske. Faktisk, i Atlanta, ifølge analysenettstedet Police Scorecard, er sjansene for å bli arrestert for en mindre forseelse lavere for afroamerikanere14 ganger høyereenn for hvite.

Tortuguitas mor ønsker å gjøre protestene internasjonale

Om kvelden sitter husokkupantene rundt et bål. En mann som kaller seg Lysander spiller gitar. Belkis Teran, moren til Tortuguita som ble skutt, er også der sammen med sin yngre sønn Pedro. De kom fra Panama, hvor de bor.

Hun virker mer sint enn trist. Og hun tror ikke sønnen hennes skjøt politimannen først. "En uavhengig obduksjonsrapport som vi bestilte konkluderte," sier hun, "at han satt i teltet med armene hevet og ubevæpnet da hanfull av 14 kulerble til." Lydopptak frigitt av politiet tyder på at den skadde betjenten ved et uhellskutt av sin kollegable til.

Hun vil bruke resten av livet på å bringe rettferdighet til sønnen, sa teologen. "Se deg rundt: dette er barn og ikke kriminelle."

Moren forteller om sønnen sin, hennes tortuguita, som vokste opp med privilegier. Faren hans jobbet for Shell. — Vi flyttet fra land til land. Penger betydde ingenting for ham, han ga alt bort. Hun spiller av talemeldinger fra mobiltelefonen som han sendte henne før hans død. En varm, glad stemme. Hun får henne til å gråte, sier moren med vaklende stemme og legger til: «Selv når jeg gråter, er jeg sterk». For dette er ikke lenger en lokal konflikt. Protestene mot "Cop City" er mye større. "Jeg skal lage en internasjonal sak ut av det."

Politiet som venn og hjelper

Kjernen i politisenterstriden er retningen for opplæringen. Kritikere sier at senteret oppfordrer til militarisering.fagfolkhar lenge sagt at politiets nærhet til folket, samarbeid med lokale institusjoner, sosialt arbeid, lavterskel psykiatriske kontaktpunkter og hjelp til rusmisbrukere er mer sannsynlig å redusere kriminaliteten enn «lov og orden».

IAtlanta Police Foundation informasjonsbrosjyreDet planlagte senteret setter pris på nettopp disse aspektene. Det er snakk om politireform.

Militariseringen av politiarbeidet

Jessica Katzenstein fra Harvard University har utført omfattende forskningpolitikulturundersøkte. Hun bemerket at et "militært" syn på arbeidet deres er utbredt og dypt forankret blant politifolk. Hun tror ikke på slagordene i politibrosjyren. – Det er PR og har ingenting med hverdagsvirkelighet å gjøre, som er preget av vilkårlighet og rasisme, sier hun. Det var f.eks29 prosentav mennesker drept i Atlanta-politiets konfrontasjoner fra 2013 til 2021 var ubevæpnede. Katzenstein er pessimistisk når det gjelder forbedringer. – De siste tjue årene har det vært utallige forsøk på å reformere politiet, sier hun. «Suksessen er minimal. Bedriftskulturen viser seg å være motstandsdyktig.»

Treningen i det planlagte senteret er rettet mot bruk av våpen og militær hus-til-hus-kamp. Dette øker mistillit til politiet, spesielt blant den svarte befolkningen. Den er rettet mot unntakstilfeller som skoleskyting eller voldelige demonstrasjoner, men ikke mot politihverdagen, hvor nedtrapping eller forebygging er viktigere.

Hun opplever at mange politifolk, i motsetning til deres erfaring, internaliserer visse trosoppfatninger. «For eksempel er de redde fordi så mange av menneskene de kontrollerer er bevæpnet; på den annen side motsetter de seg strengere våpenlover, sier hun. "Mange svarte politifolk deler også fordommene til sine hvite kolleger mot afroamerikanere og handler deretter."

EnMeningsmålingi Atlanta fant at et knapt flertall på 48 prosent støttet senteret mens 46 prosent var imot det. Imidlertid er flertallet av afroamerikanere mot det, mens flertallet av hvite er for.

Den siste uken har politiet nøyd seg med å ødelegge Tortuguita-alteret. Etter en «aksjonsuke» har mange aktivister flyttet. Senest til sommeren kommer de nok imidlertid tilbake. Hvis stemningen blant Atlantas befolkning endrer seg innen den tid, vil nok politikerne endre kurs.